Det sies at jo flere språk du snakker, jo enklere er det å tilegne seg nye. Hvorfor? Fordi språk ganske ofte er logiske, og dersom du har kjennskap til mange forskjellige språk, er det enklere å koble disse til nye.
Noen nøkkelord når det gjelder språkkontakt, er crossing, etnolekter og multietnolekter. Disse kjenner jeg meg igjen i selv, og tror de er veldig aktuelle for dagens ungdom.
Når det gjelder meg selv, så snakker jeg bosnisk hjemme, norsk ute og engelsk med broren min. Med broren min snakker jeg kun norsk eller bosnisk når det er andre mennesker der. Det startet egentlig da vi som små kranglet, og ikke ville at mamma og pappa skulle skjønne hva vi sa… Så ble det bare sånn. Nå synes jeg det høres helt latterlig ut å skulle snakke norsk eller bosnisk når vi er aleine. Nå er det slik at jeg blander disse tre språkene om hverandre.
Ofte finner jeg ikke ord jeg leiter etter på bosnisk, og da slenger jeg inn noen norske ord. Det er ikke alle ord som kan oversettes direkte heller, så ofte blir det slik at det er mest logisk å bruke norske ord. Så blir setningen litt sånn her: bosnisk bosnisk bosnisk norsk bosnisk norsk bosnisk bosnisk. Det kan jeg jo naturligvis bare gjøre med bosniere som også snakker norsk. Så det er kanskje en litt omvendt etnolekt? At vi blander ord fra andrespråket inn i morsmålet, istedenfor andre veien. Det samme gjør jeg når noe høres bedre ut på engelsk, og plutselig blir første halvdel av setninga norsk, og resten engelsk. Dette gjør jeg ofte når jeg siterer tv-serier eller filmer (Friends siterer jeg sikkert 68 ganger daglig), fordi det høres bare dumt ut på norsk. Men igjen, dette kan jeg jo bare gjøre med de som forstår hva jeg prøver å si. Så det finnes også de jeg snakker kun norsk eller kun bosnisk med.
Men basically, sånn in general, så crosser jeg en del.
En mer spesifikk variant av etnolekt, er multietnolekt. Altså at talere som ikke har samme morsmål danner et nytt språk basert på flere språklige og kulturelle bakgrunner. Dette ser vi ofte blant flerkulturelle ungdommer, som har egne ord som stammer fra de ulike morsmålene, kanskje aller mest arabisk og tyrkisk. Som lærer er det viktig å holde seg oppdatert på dette, uten at man nødvendigvis skal gjøre noe for å oppfordre til det. Det er jo tross alt, mildt sagt, et uformelt språk.
Personlig irriterer jeg meg ofte over slikt språk, og kjenner at jeg blir litt flau når vi ser videoer av ungdommer som forklarer hva de ulike uttrykkene betyr… Hvorfor jeg gjør det er uvisst, da jeg regner med at jeg høres ganske dum ut selv når jeg sier "bannan", eller når jeg spør om "påsa" på butikken. For det finnes jo egentlig ingen "riktig" måte å prate på. Det finnes ingen som prater 100 % "norsk". Verken i nord, sør, øst eller vest. Og bergensk lever jo sitt eget liv…
Mennesker utvikler språket sitt basert på mange ting, som for eksempel lokale dialekter og ulik grad av påvirkning fra andre språk og kulturer. Og hvis man ser det på den måten, har vi alle vårt eget lille språk. Vårt språk utvikles og forandres etter hvert som vi møter andre språkvarianter, enten det er gjennom andre mennesker eller gjennom tv og film. Sånn sett er vårt lille språk et godt speilbilde på "det store språket", der offisielle språk etter hvert tar inn nye ord og blir forandret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar