Refleksjonstekst Bjørn Sortland

10 ting eg trur eg har tenkt på når det gjeld å skriva for ungar og unge

Sortland presiserer veldig gjennom mange punkter at han vil vise leserne respekt, både når det gjelder språk og innhold. For det første er ungdommer like forskjellige som voksne, og det er viktig å fokusere på ulike målgrupper, og skrive bøkene sine deretter. Innholdet må derfor være variert slik at det treffer mange ungdommer. I tillegg er det viktig å ikke prøve for hardt å være på bølgelengde med ungdommen og tilpasse språket til deres nivå. Ungdommer setter ikke pris på klisjeer og påtatt språk. Videre er det viktig for han at leserne har noen å identifisere seg med samt at innholdet er spennende – uten at han klarer å definere hva han mener med spennende. 

Hvordan en bok ser ut er også viktig, med tanke på f. eks type papir, god design, gode illustrasjoner. Ungene kan også bli vist en verden av kunst og musikk gjennom litteratur, og man må være “lojal mot knehøgda”. Det er viktig å ikke være for kryptisk, selv om man er litt hemmelighetsfull. Til slutt sier han at det er viktig å skrive om noe man selv er interessert i, og at bøker om viktige og populære temaer ikke nødvendigvis er det barn og ungdom vil lese. De vil ikke lese idylliske historier, men heller ikke for problematiske bøker om aktuelle temaer.

Vi kjenner oss igjen i mye av det Sortland poengterer og har lignende tanker når det gjelder ungdom og lesing. De poengene vi synes er viktigst er de som gjelder identifisering, bruk av språk og valg av tema/innhold. Den leseren identifiserer seg med trenger ikke nødvendigvis å være hovedpersonen i en bok, men derfor er det viktig å ha flere typer personligheter slik at lesere som i utgangspunktet er forskjellige kan kjenne seg igjen i og like samme bok.  Vi kjenner oss igjen i det Sortland skriver om forfattere som skriver enten for avansert eller for enkelt. Voksne leser mye mer mellom linjene enn ungdommer, og derfor er det ikke alltid slik at ungdommer får et helhetlig bilde av en bok dersom de kun leser den konkrete teksten. Det å skrive for enkelt gir muligens leserne en oppgitt følelse av at forfatteren prøver for hardt å være på deres nivå. 

Vi synes det er flott at Sortland reflekterer over sine bøker på denne måten, og at han viser at han er klar over de utfordringene ungdomsbokforfattere står overfor.