Retorikk

Retorikk er læren om talekunst. Det var det før, i hvert fall. Nå bruker vi jo retorikk også i skriftlige og multimodale tekster. Derfor tenker jeg først og fremst ikke på retorikk som evnen til å tale, men evnen til å overtale. Den siden ser man kanskje mest av i politikk og reklame. 

Retorikken kan vi dele i tre ulike appeller:

Ethos: talerens autoritet og troverdighet

Pathos: de følelsene taleren vekker hos lytterne

Logos: undervisning og kunnskap – det taleren belærer

Retorikk er nyttig å kunne noe om i mange situasjoner. I hverdagslivet vil det for eksempel hjelpe deg med å skille de som vil lure deg fra de som ikke vil det. Reklamer er en annen arena der du lettere vil avsløre taletriks, og unngå å bli lurt. I politikken vil det hjelpe deg med å gjennomskue og forstå talene bedre. 

Det å kunne hovedtrekkene ved retorikk vil også hjelpe deg til både å lage og framføre dine egne taler bedre. Samtidig vil det gi et bedre grunnlag for å vurdere andres taler. Dette er jo veldig aktuelt i skolen, der elever har muntlige framføringer av ulike slag. Elevene skal samtidig lære å vurdere både seg selv og andre, men for å gjøre dette må de vite hva det er de ser etter. God undervisning i retorikk kan bidra til å gjøre dette enklere og mer lystbetont. Den undervisningen faller gjerne innenfor faget norsk, selv om retorikken naturligvis kan og bør anvendes i andre fag også. 

Jeg synes det er viktig å poengtere for elevene at det ikke er kun den som taler, men også de som lytter, som må tenke med utgangspunkt i retorikk. Vi har vel alle opplevd framføringer som var "bra", fordi de(n) som framførte "leste ikke fra arket", og "hadde øyekontakt med publikum"... En grundigere undervisning i retorikk kan gjøre det enklere for elevene å konkretisere poengene sine mer, slik at de blir flinkere til å vurdere både sine egne og andres framføringer.