Det lengste blogginnlegget jeg kommer til å publisere

Beklager til mine trofaste lesere (Kari Anne og Agnete…) for at dette innlegget kommer litt sent, men jeg har vært syk og minideprimert grunnet landslagspause og null klubbfotball. Dere kommer til å forstå det når dere får egne barn osv. :-)

Dagens tema er altså norsk som andrespråk. Jeg velger å ikke fokusere så mye på selve teorien, men mine tanker om temaet generelt. Vet at det finnes mange som har samme tanker som meg om akkurat dette temaet, men håper at noen av dem med andre tanker kanskje får et litt annet syn på ting når det kommer fra noen som selv har norsk som andrespråk. 

Siden jeg er så sent ute har jeg rukket å lese noen av de andre innleggene allerede, og vil først gi en blogg-high five til Aida Helene for hennes innlegg. Veldig sjelden at jeg orker å lese noe så langt hvis ikke det står noe om fotball i det, men visste før jeg begynte at det kom til å stå mye lurt der. Bravo! 

Gjorde deretter den feilen at jeg gikk inn på linken som innlegget tok utgangspunkt i, og ble like provosert som første gangen jeg leste det da det ble publisert. Ikke av kronikken, men av stutene som kommenterte under.  Kommer derfor til å basere innlegget mitt litt på det som sto der fordi mye av det går på det jeg hadde tenkt å skrive i utgangspunktet. Her er linken for de av dere som ikke har vært på bloggen til Aida Helene (for shame!). Fant to fantastiske eksempler før jeg ble så oppgitt at jeg ikke gadd å lese mer.

Eksempel 1:

“Morsmålsundervisning er noe vi burde slutte helt med i Norge. Om noen vil at barna skal lære spesielle språk bør de fikse de selv.”

Ah, disse spesielle språkene. Disse spesielle, underlige språkene som innvandrere velger å lære seg kun for å være eksotiske og skryte av at de er flerspråklige. Skulle jo nesten tro Nav utbetalte penger for dette også, gitt! 

Og dette gullkornet, da:

“Det hær e jo helt utroli. Syns virkelig at ongan skal lære sæ norsk først hvis dæm skal være i norge.. Dæm blir jo ikke integrert hvis dæm ikke snakke norsk!!!”

Really? REALLY?! Hallo i luken. Det er jo nesten en skam for grammatikken at jeg i det hele tatt har kopiert dette. I feel dirty. 

At det finnes mennesker som viser så lite forståelse og toleranse er utenfor min fatteevne. Jeg finner det rett og slett så provoserende at jeg tar meg selv i å ønske at alle med slike meninger skal bli sendt til et fremmed land og se hvordan de klarer seg. Vi kan jo ta engelsk som et eksempel. Dette begynner altså elever i den norske skolen med på barneskolen. Det snakkes engelsk i filmer og på tv. Mange spill er laget på engelsk. Det er overalt. Likevel finnes det elever som snakker engelsk dårligere enn Robbie Savage spilte fotball (stol på meg). Nå er riktignok ikke engelsk et språk norske barn må lære seg for å fungere i det norske samfunnet, men du er rimelig handikappet dersom du reiser til andre land og kun snakker norsk. Kanskje må du vise med håndbevegelser hva du vil ha. Kanskje må du peke. Kanskje står du der og føler deg ufattelig dum fordi den andre personen ikke forstår hva du mener. Og da har du sett kanskje 2 % av det minoritetsspråklige opplever i et fremmed land (i dette tilfellet Norge).

Vi tilegner oss nye språk basert på dem vi kan fra før av. Man lærer engelsk, fransk, tysk, spansk - you name it - på skolen ved å bruke norsk som grunnlag. Hvorfor skulle det da være annerledes når man skal lære seg norsk? Hvor mange har ikke vært frustrert fordi de ikke skjønner fransklekser eller tyske gloser? Og dette er med et godt grunnlag fra før av! Hvordan hadde det vært med dårlig grunnlag, eller ikke noe grunnlag i det hele tatt? Morsmål er så viktig. Jeg har hatt ca. 1384 diskusjoner med både lærerstudenter og andre som mener at morsmålet bør kuttes. Jeg greier ikke helt å begripe hvordan noen, spesielt lærerstudenter som har lest, hørt og sett ørten ganger hvor viktig morsmål er, kan mene at det bør kuttes ut. Hvordan skulle man lært engelsk hvis ikke man kunne norsk fra før? Det hjelper ikke å snakke høyere. Det hjelper ikke å snakke saktere. Det hjelper ikke å peke. Naturligvis gjelder det samme hvis språket som skal læres er norsk.  

For å lære dette trenger man altså et solid grunnlag fra morsmålet sitt. Det finnes de som mener at elever godt kan snakke morsmålet sitt hjemme, men at selve morsmålsundervisningen på skolen bør kuttes ut, og at de får lære seg norsk basert på det de kan hjemmefra. Så da kan vi sikkert droppe norsk som fag på skolen i samme slengen, siden norske elever kan norsk hjemmefra… Morsmål slik det foregår på skolen og slik det snakkes hjemme er to vidt forskjellige ting, og dette gjelder selvfølgelig alle språk. Jeg har observert morsmålsundervisning i praksis, og skulle ønske at mange flere hadde muligheten til dette. Vet at mange har observert GNO og lignende i praksis, men man får et helt annet syn på ting når man forstår begge språkene som blir brukt i undervisningen. Jeg har også observert en elev som ikke hadde det beste ordforrådet på morsmålet sitt, og sett hvordan han slet med å lære seg enkelte ting i norsk. Det er en grunn til at så mange undersøkelser og forskning viser at morsmål er essensielt når man skal lære nye språk.

Og disse nye språkene skal læres av noen som kan det. Når du skal lære deg norsk går du ikke til dine minoritetsspråklige foreldre som snakker dårligere enn deg, det sier seg selv. Og sannsynligheten er nok stor for at dersom barn som er født i Norge ikke snakker norsk, så gjør ikke foreldrene deres det særlig godt heller. Det er fryktelig lett å ha meninger om ting man ikke kan sette seg inn i (hei, Christian Tybring-Gjedde!) og snakke om hvordan ting bør bli gjort når man egentlig ikke vet så mye om det. Norsk er mitt andrespråk, og jeg har aldri snakket norsk hjemme med familien min. Har klart meg helt fint, altså… Jeg lærte norsk av norske venner, i barnehagen og på skolen. Det gjorde alle andre jeg kjenner som er minoritetsspråklige også. Dette var ikke et bevisst valg, og denne debatten var ikke like stor da som nå (i hvert fall ikke som jeg kan huske), men det var rett og slett ikke naturlig å gjøre det. Dersom en norsk familie flyttet til et hvilket som helst annet land så ville det ikke falt seg naturlig å plutselig snakke det språket hjemme. Hvis man ser bort fra at det ikke faller seg naturlig er det rett og slett ufornuftig. Det å lære seg noe feil er mye verre enn å ikke kunne det i det hele tatt. Da må du plutselig rette på det som har blitt gjort feil før du kan begynne fra scratch, og det er på ingen måte sikkert at det er lett å slutte med det som er feil selv om man er klar over det. Jeg klarer f. eks aldri å venne meg til å si “en” kompliment, selv om jeg vet at det er det som er riktig.

Det at minoritetsspråklige lærer norsk er enormt viktig både for deres og andres del. Integrering er viktig. Men like viktig er det at enkelte husker på at integrering og assimilering er to helt forskjellige ting. Dersom man vil at noen skal lære norsk må man velge den mest effektive og beste måten å gjøre dette på. For meg finnes det ingen tvil om at den måten er gjennom morsmålet. 

Nå tar jeg meg en velfortjent fotballhelg!